Et 3x3x3 perspektiv for å få samstemt din visjon, strategi og produkt

Jeg er sikker på at du har sett Simon Sineks TED-talk om den “Golden Circle”, hvor han synliggjør hvordan dyktige lederne snakker annerledes om egen virksomhet – først og fremst kommuniserte de med deres hvorfor (eller formål) og dernest beskrev de hvordan (eller selskapets unike verdiløfte) og for til slutt å beskrive hva de gjør.

Jeg synes den Gyldne sirkelen er like anvendelig når du skal konstruerer eller kartlegger en ny forretningside – den sammenfaller ganske godt med visjonen, strategien og produkt pyramiden som du sannsynligvis også har hørt om.

Visjon, Strategi og Produkt Pyramiden

Den klassiske feilen for mange gründere gjør, er å skynde seg opp denne pyramiden og på et alt for tidlig tidspunkt forelske seg i sitt eget produkt. Dette er den typiske bygg-først eller løsning-først-tilnærmingen, hvor man starter med å bygge (produkt) i stedet for å ta den nødvendige tiden som trengs, for først å få orden på egen visjon (hvorfor) og strategi (hvordan).

Visjon og strategi er de fundamentale byggeklosser i som hvis du mangler vil føre til at selv et godt produkt ikke kan tåle vekten av konkurransen i markedet

Utfordringen er selvfølgelig at visjon, strategi og produkt har varierende, og ofte uklare, tidshorisonter – noe som gjør det utfordrende å holde dem samstemt og tiltaks styrt på samme tid.

I dette innlegget vil jeg skissere det 3x3x3 perspektiv som vi bruker innenfor Kontinuerlig Innovasjon for å koble vår visjon, strategi og produkt beslutninger.

Først må du bli trygg på – hvorfor?

“If you don’t know where you are going, any road will get you there.”

Lewis Carroll, fra Alice in Wonderland

For noen år siden møtte jeg et ungt Startup-team ved en akselerator i Chile. Noen måneder senere var de i en annen akselerator i Danmark. Og så møtte jeg dem igjen, i enda en akselerator, i USA. Det var da jeg satt meg ned med dem og rådet dem til å revurdere deres tilnærming. De hadde tydeligvis ikke noe problem med å komme inn i akseleratorer, problemet var å komme seg videre. De klarte ikke å skaffe de nødvendige investeringer hos noen av akseleratorene, og presset derfor ikke på for å videreutvikle egen ide. Akselerator-surfing som strategi fungerte tydeligvis ikke, og de ville ha tjent på å fokusere på en bootstrapping strategi hvor de kunne ha avklart flere pivot/eller fått flere avklaringer rundt ideen.

De fleste tenker ikke grundig nok over “hvorfor?” fordi det kan være en dyp og ofte ubehagelig øvelse. Men å starte uten et “hvorfor?” er som å ta en biltur uten å tenke på hvilken destinasjon man har som mål. Selv om det kan være spennende og et lite eventyr i begynnelsen, kan det raskt gå over til en formålsløs og smertefull kjøretur – spesielt hvis hver av grunnleggerne har forskjellige destinasjonsmål i tankene.

Når du avklarer ditt hvorfor, hjelper det deg med å definere to vesentlige elementer for strategi planleggingen: ditt formål og dine minimum suksesskriterier . Hvis du er kjent med OKR, vil du se en fin parallell her. OKR står for mål og nøkkelresultater, og det er et rammeverk for målsetting, først utviklet hos Intel, og nå brukt i mange selskaper, inkludert Google, LinkedIn og Uber.

Det fungerer ved at du først skisserer ditt ambisiøse kvalitative mål (målsetning), og deretter definerer du dine mer spesifikke kvantitative metrikker for å måle om du når dine mål for resultat (ved hjelp av nøkkel-resultater).

La oss se hvordan du kan bruke dette for å finne ditt “hvorfor?”.

Kvalitativ: Hvorfor eksisterer du?
For å nå frem til et verdibasert formål (purpose), bør du først vurdere følgende spørsmål:
“Hva annet enn penger vil du oppnå med prosjektet ditt?”

Tenk på kunde segmentene du vil betjene og hvorfor? Hvilket problem eller utfordringer er det du løser for dem? Vil løsning av disse problemene få en betydelig innvirkning på livet deres? Hva vil dette kunne bety for deg?

Kvantitativ: Hvordan vil du måle denne effekten?
Det er her ting raskt kan bli uklare. I stedet for å prøve å estimere ideenes maksimale oppside (som det er nesten umulig å gjøre nøyaktig), fokuser i stedet på minimums suksesskriteriene.

Dine minimumskriterier for suksess er det minste resultatet, du om tre år vil anse som suksess for ditt prosjektet.

Noen eksempler:
– Selg 100,000 kopier av en bok i løpet av 3 år
– Oppnå en årlig omsetning på 10 millioner i løpet av år 3
– Hjelp 10.000 Startup bedrifter i løpet av 3 år

Om du har en visjon som strekker seg lengere enn 3 år (noe du burde ha), fokuser din innsats på de første 3 årene. Ingen vil noen gang straffe deg for å heve målsetningen din. Det er det å ikke ha noen klare mål, som skaper problemer.

Jeg mener 3 år er den riktige tidshorisont for å få de fleste ideer forbi produkt/markeds samsvar og inn i tidlig skalering, som er omtrent så langt vi meningsfullt kan prøve å forutsi hva vi kan få gjort. Dette er den første “3-tallet” i 3x3x3-perspektivet.

Minimum Suksesskriterier

Jeg dekker de detaljerte trinn for å fastlegge minimums suksesskriteriene i boken min: Scaling Lean . Jeg har også skrevet om det her .

Deretter formulerer du mulige metoder for å oppnå hvorfor

“Essensen av strategien er å velge hva man ikke skal gjøre.”
– Michael Porter

Når du nå har definert hvor du ønsker å være om 3 år, blir det neste å skissere et potensielt økonomisk levedyktig veikart for å komme dit. For mange gründere er besatt av å minimere skalerings-risiko fra første dag. Noe som er en feilslått prioritering og en av hovedårsakene til mislykkede oppstartsbedrifter (og innovasjonsprosjekter). Du skal selvfølgelig skissere opp en overordnet strategi for hvordan du vil nå dine mål, men som oppstartsbedrift har du ikke råd til å implementere det hele fra dag én.

En mer effektiv tilnærming er å gi deg selv tillatelse til å skalere stegvis — eller mer konkret i 10X steg.

Et god veikart bør synliggjøre dine viktige milepælsmarkører underveis. Disse hjelper deg ikke bare med å kartlegge reisen, men informerer deg også om den strategi (hvordan) du kan bruke for å komme dit.

Bruken av en 10X Traksjonsmodell som veikart

I likhet med hvorfor, har dine “hvordan” også kvalitative, kvantitative og tidsbegrensede komponenter. Jeg anbefaler at du tidsbegrenser alle dine strategier til 90 dager eller 3 måneder. Dette er den maksimale tiden du skal gi deg selv i forhold til å kjøre eksperiment for avklaring om strategien virker eller ikke, slik at du kan ha en avklaring og bestemme deg for om du vil “pivot” (endre kurs), “persevere”/fortsette (double-down/øke innsatsfaktorene) eller “pause”(stoppe bruken av den strategien). Dette er det andre “3-tallet” i 3x3x3-perspektivet.

Eksempel:
Kvalitativ: Oppnå problem/løsning samsvar
Hvordan: Bruk et mafia-tilbud (problem-/løsnings intervjuer)
Kvantitativt: Få inn 30/prøveabonnement i måneden
Tidsramme: 3 måneder

Til slutt, test dine “hvordan” iterativt

“If it disagrees with experiment, it’s wrong.”

-Richard Faynman

Lean Startup utmerker seg virkelig når det gjelder å teste store ideer ved hjelp av små og raske additive eksperimenter ved hjelp av build-measure-learn-loopen. Men det å bare kjøre eksperimenter er ikke nok.

Du må først prioritere eksperimentene dine ut fra hvor du er i forhold til ditt veikart, og kontinuerlig justere eksperimentene dine basert på tilbakemeldings-sløyfen fra eksperimentene og de resultater du får på dine metrikk.

På grunn av dette, skisserer vi bare en overordnet valideringsplan i begynnelsen av vår 3 måneders strategi og lar de faktiske resultater fra våre 3 ukers Lean Sprint iterasjoner avsløre kursen eller de eksperiment vi må kjøre innenfor tidsrammen. Ja, dette er det siste “3-tallet” i 3x3x3-perspektivet.

Hvorfor 3 uker? Ut fra en teorien rundt agile/scrum, kjørte man men 2 ukers programmerings sprints. Vi la ganske enkelt til en ekstra uke for å kunne måle og ta læring fra de enkelte eksperiment.

Hvis du vil lære mer om hvordan du bør kjøre LEAN Sprints, sjekk ut dette innlegget .

The 3x3x3 perspektivet

Figuren nedenfor oppsummerer 3x3x3-perspektivet sammen med noen av de verktøy og gjenstandene vi bruker innenfor Kontinuerlig Innovasjon.

3x3x3 Visjon, Strategi og Produkt tidsrammen

Det er viktig å understreke at reisen opp i pyramiden aldri er en rett linje, men mer som et periskop som går opp og ned i pyramiden og informerer deg om den beste veien frem gjennom et sammenvevd kart for din visjon, strategi og produkt.

Årsaken til at jeg vektlegger en det å sette tidsfrister så mye er at tiden er vår knappeste ressurs. I motsetning til andre typer ressurser, beveger tiden seg bare i en retning.

Så når du nå skal planlegge din egen progresjon, bør du vurdere disse tre perspektivene:

  1. Hva er ditt 3-årige omtrentlige-mål – formål og ditt minimums suksesskriterier?
  2. Hva er ditt 3-måneders mål og hvordan ser du for deg å komme dit – valideringsplan og strategi?
  3. Hva skal du gjøre de neste 3 ukene for å teste strategiene dine – eksperimentere og Lean sprint?

Nå et litt skremmende visuelt bilde

Hvis du ser for deg en reise i antallet enheter av Lean Sprints du kan gjennomføres, så får vi:

at du bare har mulighet for å kjøre ~ 48 Lean Sprints fra du går i gang med din ideutvikling til du bør være over i skaleringsfasen. En periode som kan kommer til å gå mye raskere enn hva du forventer. Så bare sørg for at alle dine Lean Sprints telle, og fører deg mot ditt mål.

Relaterte artikler

Kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.