Flytsone modellen

Med Flow i navnet, føler vi oss delvis tvungen til å beskrive «Flow modellen» eller flytsone modellen. Har du noen gang vært så engasjert i en oppgave at du følte at du mistet oversikten over tid? Hvor alt rundt deg – fra telefoner som ringer eller folk som går i gangene – knapt nok blir registrert. Hvor din oppmerksomhet er 100 % fokusert på den oppgaven du er i gang med, slik at du gjerne også glemmer alt om at du skulle ha tatt din lunsjpause for en time siden. Hvor du er fylt med energi, – fylt med glede, – nærmest i en euforisk tilstand i forhold til det du er i gang med.

De fleste av oss har hatt denne opplevelsen på et eller annet tidspunkt. Psykologer kaller dette «Flow». Når det skjer, mister vi bevisstheten om oss selv, vi bare kjører videre på instinkt, 100 % viet til oppgaven foran oss.

Be still like a mountain and flow like a great river.  -Lao Tzu

Vi vil i denne artikkelen gi en vurdering av hvordan modellen kan hjelpe oss til å forstå hvorfor vi finne noen oppgaver mye enklere enn andre. Vi vil også se på hvordan du kan bruke ideene bak Flow modellen til å oppleve «Flow» oftere, slik at du kan være mer produktiv.

Flow modellen

Flow modellen (se figur 1) ble først introdusert av Mihaly Csikszentmihalyi fra universitetet i Chicago, hvor han arbeidet innenfor området «positive psykologi». Mihaly Csikszentmihalyi beskrev Flow modellen i sin bok «Flow. The Psychology of Optimal Experience». Csikszentmihalyi utga sin bok i 1990, men fikk ikke publisert denne versjonen av modellen før i 1997.

Figur 1: FLOW Modell

Modellen viser de følelsesmessige tilstander man sannsynligvis vil oppleve når man prøver å utføre en oppgave, avhengig av den oppfattede utfordring man har med oppgaven, koblet mot oppfattelsen av eget ferdighetsnivå.
For eksempel, hvis oppgave ikke er særlig utfordrende, eller krever spesiell dyktighet, vil man kunne føle apati mot den. Motsatt hvis du står overfor en oppgave som er meget krevende hvor du føler at du mangler den nødvendige kompetanse, vil man lett kunne føle bekymring, nervøsitet eller angst.

For å finne en balanse hvor man kan yte sitt beste, trenger vi en utfordring som både er viktig og interessant. Samtidig som man trenger de nødvendige ferdigheter for å kunne løse oppgaven tilfredsstillende. Det er i dette rommet at man kan komme inn i flytsonen (å bli helt involvert og engasjert i aktiviteten).

Det å være i flytsonen er noe man oftest observerer hos personer som mestrer spesielle oppgaver – det kan være innenfor vanlige arbeidsoppgaver i en bedrift, innenfor kunst, idrett eller kanskje ennå mer typisk innenfor en hobby.

Hvordan vet du om du er kommet inn i flytsonen? Csikszentmihalyi har listet 10 typiske forhold man ofte opplever når man kommer inn i flytsonen:

1. Det å ha en billedklar forståelse av hva du ønsker å oppnå.
2. Det å ha evnen til å konsentrere seg over en lengre periode.
3. At man mister følelsen av bevissthet om seg selv.
4. Opplever at tiden bare forsvinner/ går fort.
5. At man får direkte og umiddelbar tilbakemelding.
6. Opplever en balanse mellom ferdighetsnivåer, og utfordringen.
7. Det å ha en følelse av personlig kontroll over situasjonen.
8. Følelsen av at aktiviteten er grunnleggende givende.
9. Det at man mister bevisstheten om kroppslige behov.
10. Det å være helt og totalt oppslukt av selve aktiviteten.

Husk at ikke alle disse faktorene og erfaringer nødvendigvis trenger å være tilstede for at man skal være i flytsonen. Men du opplever med stor sannsynlighet flere av dem.

3 betingelser

Csikszentmihalyi har også identifisert tre forhold som må være til stede hvis du ønsker å komme inn i en tilstand av flyt:

  1. Mål – Det å ha en klar målsetning med oppgaven gir både motivasjon og struktur til den oppgaven du er i gang med å løse. Det være seg om du ønsker å lære et nytt musikkstykke, er i gang med trening eller om du lage en ny PowerPoint presentasjon. Du må ha en klar målsetning for hva du arbeider mot eller ønsker å oppnå.
  2. Balanse – Det må være en god balanse mellom din oppfattede kompetanse og din oppfattede utfordring med oppgaven. Hvis en av disse veier tyngre enn den andre, vil du mest sannsynlig ikke komme inn i noen flyt sonen.
  3. Feedback – Du må kunne få klare og umiddelbare tilbakemeldinger, slik at du løpende kan gjøre endringer og tilpasninger for å forbedre egen ytelse. Dette kan være tilbakemeldinger fra andre mennesker, eller bevisstheten om at du gjør fremgang med oppgaven.

Hvordan kan du bruke Flow Modellen

Du kan øke sjansene for å komme i flyt sonen ved:

  1. Målsetting – Det å lære seg til å sette effektive mål, kan hjelpe deg med å oppnå det fokus du trenger.
  2. Forbedre konsentrasjonsevnen – Fjern ting som kan distrahere deg i ditt arbeide, alt fra å sette mobilen i flymodus, lukke ned Outlook. Det finnes diverse tiltak som kan iverksettes for å øke egen konsentrasjonsevne.
  3. Bygge selvtillit – Hvis du ikke har tillit til dine ferdigheter, kan oppgavene synes mye vanskeligere enn de faktisk er. Det viktige her er at det er din egen oppfattelse av kompetanse som er styrende. Det er din sublime del av hjernen som styrer frykten og den personen i hodet ditt som forteller at du ikke er god nok. Det viktige her, blir å arbeide med ditt «mindset».
  4. Få tilbakemeldinger – Husk at tilbakemelding er en viktig forutsetning for Flow. Hvis du ikke selv kan få en direkte tilbakemelding fra resultatet av det du arbeider med, så få andre til å gi direkte tilbakemelding.
  5. Gjøre arbeidet mer utfordrende – Vurder de tiltak du er i gang med på jobben, og se om du kan gjøre dem mer utfordrende (men innenfor din egen oppfattede kompetanse sone). Dette vil kunne skape mer trivsel i arbeidssituasjon.

Tips:
Husk at bare det å øke mengden av utfordringen, ikke er noen garanti for at du kommer inn i flyt sonen.
Csikszentmihalyi understreker, at du kan kun komme i flyt sonen når du selv oppfatter eller opplever at du står overfor oppgaver du selv ønsker å løse best mulig. Dette skjer fordi du har den riktige tenkemåte/mentalitet (mindset), ikke fordi du ellers har «perfekte forhold» rundt deg. Eksempelvis kan du komme i flyt sonen når du sitter hjemme og øver på ett nytt musikkstykke (som ikke nødvendigvis trenger å være særlig avansert). Motsatt kan din sjef gi deg en oppgave som både er  viktig og som utfordrer din kompetanse til det ytterste, -uten at du klarer å kommer i flyt sonen.

Uansett hvor mye du elsker jobben din, er det nesten umulig å oppleve flyt i hver eneste oppgave!

The Inverted-U-modell

Denne modellen kan være et supplement til Flow Modellen, da den gir en forståelse av hvordan press kan påvirke den enkelte sin mulighet for å komme inn i flytsonen. Det er således viktig å kjenne sin egen begrensing for hvor mye press man tåler.

I den omvendte U-kurve, representerer den vertikale aksen personens ytelsesnivå, mens den horisontale akse representerer presset han eller hun føler i forhold til oppgaven som skal løses. Ifølge modellen, er det et «perfekt medium» press som representerer det området hvor man yter sitt beste.
Flow modellen forklarer ikke noe tap av ytelse ved at det følte press rundt oppgaven blir for høyt. Når presset er for høyt – for eksempel når vi er redd, eller når vi er overveldet av arbeid, kan dette være lammende og kan medføre at produktiviteten reduseres og negative følelser som angst vil kunne øke dramatisk.

Ved å bruke begge disse modellene sammen, vil du mest sannsynlig lettere være i stand til å gå inn og nyte det å være i flyt sonen.

Sammendrag

Flow er en tilstand vi kan komme i, når vi oppfatter at våre ferdigheter matcher den oppfattede utfordringen vi står overfor. Når vi er i en tilstand av Flow, synes vi å glemme tid. Arbeidet kan fylle oss med glede, og vi mister bevisstheten om oss selv og egne behov, samt andre eksterne forhold rundt oss – mens man konsentrere seg fullt og helt om oppgaven. Dette er en tilstand vi er i når vi utfører vårt beste arbeid, og når vi er på vårt mest produktive.
Som gründer eller entreprenør er det innenfor de områder hvor du kan komme inn i flyt sonen at du virkelig har dine sterke sider og kan oppbygge konkurranse fordeler.

Vi avslutter med et lite visdomsord fra mesteren selv:

Contrary to what we usually believe, moments like these, the best moments in our lives, are not the passive, receptive, relaxing times—although such experiences can also be enjoyable if we have worked hard to attain them. The best moments usually occur when a person’s body or mind is stretched to its limits in a voluntary effort to accomplish something difficult and worthwhile. Optimal experience is thus something that we make happen. For a child, it could be placing with trembling fingers the last block on a tower she has built, higher than any she has built so far; for a swimmer, it could be trying to beat his own record; for a violinist, mastering an intricate musical passage. For each person there are thousands of opportunities, challenges to expand ourselves.
― Mihaly Csikszentmihalyi, Flow: The Psychology of Optimal Experience

Relaterte artikler

Kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.