Hva er den riktige rekkefølgen for utfylling av Lean Canvas

Et spørsmål jeg ofte får er: Hvorfor er ikke Lean Canvas lagt ut mer logisk? Alle som har forsøkt å utfylle en Lean Canvas, kjenner seg nok igjen. Man må hoppe rundt fra boks til boks i en tilsynelatende tilfeldig rekkefølge.

Image for post
Lean Canvas

Hovedårsaken til denne spesielle utformingen er dens opphav. Lean Canvas er en videreutvikling eller tilpasning av Business Model Canvas. Og i stedet for å endre oppsettet av selve canvasen, valgte jeg en selvpålagt design begrensning: Hver gang jeg la til en ny boks (som Problem), ville jeg fjerne en gammel boks (som Key Partners).

For å kompensere for den manglende brukervennligheten, la jeg til en foreslått utfyllings rekkefølge i min første bok: Running Lean.

Image for post
Lean Canvas utfyllings rekkefølge i Running Lean

I løpet av årene gjorde jeg noen små tilpasninger til denne utfyllings rekkefølgen for bedre flyt. Selv om det å starte med kunder og problemer alltid har vært utgangspunktet, har rekkefølgen av de øvrige bokser endret seg litt.

Image for post
Lean Canvas utfyllings rekkefølge i Scaling Lean

Det opprinnelige spørsmålet forvandlet seg etterhvert til: Hvorfor er det en annen foreslått utfyllings rekkefølge i dine bøker i forhold til den online appen vi får tilgang til? Hva er den riktig rekkefølge?

Etter år med coaching og gjennomgang av tusenvis av Lean Canvases, har jeg endelig funnet den riktige utfyllings rekkefølge, og jeg er klar til å avsløre den.

Er du klat? Vent….

Det finns ingen.

Gode ideer kan komme fra mange plasser

Jeg laget en kort liste over idékilder nylig:

  1. Løsning av egne problem
  2. FoU/oppfinnelse
  3. Analogier
  4. Tilfeldig oppdagelse
  5. Kundeforespørsler
  6. Eksterne endringer
  7. Vekst direktiv
  8. Utnyttelse en unike fordeler
  9. Innovasjonsteori

Som du kan se fra denne listen, kan ideer (ja, til og med gode) komme fra hvor som helst. Den beste måten å finne en god idé på er å ha mange av dem.

Idé generering trenger ikke starte med kunder og problemer.

Den virkelige utfordringen er imidlertid ikke med idegenerering, men idevalidering.

Selv om ide generering ikke skal begrenses med en fastlagt rekkefølge for utfylling av canvas, er det en optimal og ideell rekkefølge for validering.

En effektiv valideringsplan forutsetter at du tester dine mest risikofylte antakelser først. Hvordan avdekker du så de mest risikable antakelsene? Her er det at du, ved riktig bruk, kan få hjelp av Lean Canvas.

Ideer er som et puslespill

På samme måte som med puslespill, kan ideer ha mange forskjellige utgangspunkt. Uansett hvor du begynner, er målet at du til sist skal ende opp med et helt bilde (forretningsmodell historie).

Målet med å skissere opp et Lean Canvas er å dekonstruere en idé slik at du se de enkelte elementer og sammenhengen mellom dem tydeligere. Selv om det at jeg i starten innførte en utfyllings rekkefølge hvor man startet med kunde segment og problemer, var velmenende (fordi de hadde en tendens til å være de mest risikofylte boksene), fant jeg etterhvert at alt for mange gjorde tilrettelagte tilpasninger av disse boksene uansett. De tilpasset og førte inn problemstillinger som rettferdiggjorde den løsningen de allerede ønsket og hadde planlagt å bygge. Og på den måten ga seg selv en falsk følelse av trygghet gjennom prosessen.

Når du allerede har bestemt deg for å bygge en hammer, ser alt ut som en spiker.

Ja, dette er Innovator’s Bias. Det mest overraskende er at folk ikke en gang innser at de gjør dette. Så i dag velger jeg en annen tilnærming.

Før du kan konfrontere din Innovator’s Bias, må du være istand til å se den.

I stedet for å kreve en spesifikk rekkefølge, ber jeg nå folk til å fylle ut sin canvas ut fra egen idehistorie. Dette avslører mye om situasjonen, sammenhengen, skjevhetene og fallgruvene som ofte også følger med på turen.

Slik gjør jeg dette:

Hvordan dekonstruere en idé

1. Ta et raskt øyeblikksbilde av en idé

Målet med det første Lean-canvas er ikke å oppnå noen form for perfeksjon, men å ta et øyeblikksbilde. Jeg anbefaler at man benytter
20 minutter på å utfylle ut så mange bokser man kan innen den tidsfristen. Det er helt greit å la noen bokser være tomme.

Begynn med forhistorien til din idé. Selv om ideen din kanskje bare føles som et glimt av inspirasjon, kan ideer alltid spores tilbake til en eller flere spesifikke hendelser (triggere) som fikk deg til å tenke og iverksette tiltak.

Uber-grunnleggerne fikk, for eksempel, angivelig ideen etter at de ikke klarte å få fatt i en taxi etter en begivenhet i Paris. De opplevde et problem og bestemte seg for å gjøre noe med det (løsning av eget problem). Hvis jeg skulle utfylle dette canvas, ville jeg begynne med problemboksen.

Hvis du er en forsker og har gjort en ny oppdagelse eller oppfinnelse som du ønsker å kommersialisere, begynner du med løsningsboksen. Du kan til og med gjøre det tydelig/utheve det i din Lean Canvas.

Hvis du blir bedt, fra ledelsen, om å finne en ny inntektsstrøm i markedet, må du gjøre det som din eksplisitte start begrensning.

Hvis du vil prøve, kan du komme i gang med en blank Lean Canvas-mal på http://leancanvas.com.

2. Studer din kjede av antakelser

Hva var de tre første boksene du fylte ut? Hvor du starter er ganske fortellende.

Det å fylle ut et Lean Canvas er i all hovedsak som å stable opp en kjede av antakelser, som bygger på hverandre. De tidlige leddene i kjeden begrenser og former ideen din. Eventuelle feil eller svake forutsetninger tidlig i kjeden har en ringvirkning på de etterfølgende. Dette er grunnen til at det er spesielt innsiktsfullt å studere og være kritisk til de tidlige leddene i din kjede av antakelser – din idéhistorie.

Image for post
Ideer består av en kjede av antakelser

Det som er interessant å merke seg her er at den tilsynelatende tilfeldige rekkefølgen på Lean Canvas faktisk er en gave i forkledning. Hadde Lean Canvas blitt organisert mer logisk, kan folk bli ledet til å fylle det i den rekkefølgen og avvike fra å følge sin egen mer naturlige rekkefølge å tenke gjennom tingene på.

Ikke overraskende er løsningsboksen ofte det beste utgangspunktet for de fleste ideer. Dernest i køen er sannsynligvis inntekts-/vekst planene, samt utnyttelse av en allerede eksisterende unik fordel.

Når du arbeider deg gjennom din kjede av antakelser, kan du kategorisere hver enkelt innenfor følgende områder:

  • Basert ut fra egen overbevisning (instinkt),
  • en anekdotisk observasjon, eller
  • et faktum (basert på empiriske data).

Dette vil hjelpe deg med å vurdere hvor jordnær ideen din er for øyeblikket.

3. Omorganiser din kjede av antakelser

Poenget med denne øvelsen er ikke å finne feil i måten du har utviklet ideen. Husk at “gode ideer” kan komme fra hvor som helst. Poenget her er at det du gjør med din ide, er en mye større avgjørende faktor for din suksess, enn selve kilden til ideen.

For at en idé skal lykkes, må den adressere tre typer risikoer samtidig: kunderisiko, markedsrisiko og teknisk risiko. Vi kan også vise dette som skjæringspunktet mellom IDEOs tre sirkler:

Image for post
Innovasjons treenigheten

Forsikre deg om at start lenkene i kjeden din dekker alle tre risikoene, og at de er ideelt forankret i faktiske data. Hvis ikke, vet du hva du skal gjøre videre. Få noen svar ved å kjøre noen lærings eksperimenter.

Det universelle utgangs-punktet

For de fleste produktene er gjennomførbarhet (feasible) ikke det som er mest risikofylt, derimot ønskelig (desirable), deretter levedyktighet (viable). Med andre ord, å få kundens oppmerksomhet er den første kampen – mer i dag enn noen gang før.

For å hjelpe deg med å fokusere på avklaringen av hvor stort ønske det er etter din løsning, lanserte jeg et Lean(er) Canvas som lar deg fokusere på denne nesten universelle startrisikoen.

Blogginnlegget er oversatt til norsk av Flow Startup, etter avtale med Ash Maurya. Vi er sertifiserte mentorer for Kontinuerlig Innovasjon og eneste akselrator i Norge som benytter denne metodikken.
Den orginale bloggposten kan du finne her

Relaterte artikler

Kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.