Vitaminer har ikke en utløsende trigger!

Hvordan jeg fikk bukt med prokrastinering og begynne å innse at dette er den beste tiden for å lansere et nytt produkt eller starte en bedrift – ja, til tross for pandemien.

Var du midt i lanseringen av et nytt produkt eller i gang med en oppstartsbedrift da pandemien rammet? Som mange gründere, har du sannsynligvis slått på bremsene på prosjektet ditt eller lagt de nye ideene dine is, for å spare ressurser og unngå usikkerheten.

Mange av oss var optimistiske og overbevist om at det hele raskt ville gå over. Men uker har blitt til måneder, og virkeligheten begynner endelig å sette seg inn:

Vi har skiftet til en ny normal, og noen ting kommer aldri til å gå tilbake til det de engang var.

Så hva gjør du med dine produkt-/oppstartsplanene?

Hva om jeg fortalte deg at det aldri har vært et bedre tidspunkt for å starte opp eller pivot ditt produktet på?

Selv om tanken på å sikre egen overlevelse ofte er det første (og riktige) instinktet under en krise, er dette også en tid for å revurdere muligheter med et helt nytt perspektiv når visse grunnleggende tiltak er på plass.

Kriser har historisk sett resultert i en massiv omfordeling av verdikjeden fra etablerte selskaper til nye utfordrende selskaper og produkter.

Her er et lite utvalg av slike utfordrende selskaper og produkter som ble opprettet under tidligere kriser, oppført i kronologisk rekkefølge fra den store depresjonen til i dag:

  • Etter den store depresjonen 1930 -tallet: Disney, Hewlett-Packard, Lego.
  • Etter andre verdenskrig 1940 -tallet: Sony.
  • Olje Embargo lavkonjunktur 1970 -tallet: Microsoft, Apple.
  • Energikrise 1980 -tallet: Electronic Arts, Adobe, Whole Foods.
  • Post Dotcom boblen 2000 -tallet: Apple launches iPod and the iPhone, Mailchimp.
  • Finanskrisen 2009: Uber, Slack, Airbnb.
  • COVID-19 2020: TBD

Innovasjon kommer somregel som resultat av en kamp

Dette er ikke et nytt konsept, men det større spørsmålet er hvordan du posisjonerer din bedrift til å være på høyre side av denne verdi om-distribusjonen?

Jobben til en oppstartsbedrift

Oppstartsbedrifter blir i utgangspunktet etablert for å utfordre status quo ved å introdusere nye måter å gjøre ting på og forårsake bytte fra en gammel måte til en nye måte.

Joda, uansett hvor disruptivt ditt tilbudet er, så er det alltid en gammel måte.

Det hjelper å visualisere “innovasjon som bytte” ved å bruke en bakke klatring som metafor:

Bare det å introdusere en ny og bedre måte å gjøre ting på, er normalt ikke nok til å forårsake bytte.

Hvorfor ikke?

Fordi forbrukere er vanedyr. De vil i utgangspunktet forsøke å motstå enhver form for endring. I bakkeklatrings-metaforen er dette beskrevet som treghet (inertia) “motstanden mot endring”.

Videre er den ny måten, noe nytt og usikkert som påkaller angst. Noe som igjen fører til den andre motkraft: friksjon.

Manglende evne til å overvinne forbrukernes treghet/inertia (vane) og friksjon (angst) er grunnen til at de fleste først-til-markedet-produktene mislykkes.

De krever for store atferdsendringer, noe som forbrukerne ennå ikke er klare til å gjennomføre.

En måte å overvinne denne tregheten/inertia på, er å bygge et betydelig bedre produkt (slik det oppfattes av kunder, ikke av deg) med en forbedring av verdiløftet i størrelsesorden (10X).

Så hvorfor gjør ikke alle oppstarts bedrifter dette?

Fordi det er lettere sagt enn gjort å bygge et 10X bedre produkt som kundene 1) lett kan finne og 2) lettere forstår.

Med andre ord, det å bygge et nytt produkt ut fra ingenting, og til å få forbrukernes til å oppfatte dette som værende fantastisk, er sjelden og veldig vanskelig. Hørt om unicorns?

De fleste produkter, selv unicorns, må arbeide seg gjennom produktets livssyklus.

Gjennomsnittlig tid for å finne produkt/marked samsvar er omtrent 2 år, og 80% av oppstartsbedriftene finner det aldri.

Dette betyr at i de fleste tilfeller,  er det de eksisterende bedrifter som naturligvis blir  favoriserte i forhold til å vinne kappløpet … med mindre …

Med mindre noe eksternt endrer seg som kan bryte dagens mønster.

Dette fører oss til vårt utgangspunkt vedrørende vitaminer.

Vitaminer vs. Smertestillende tabeletter

Hva får deg til å kjøpe vitaminer? Når skal du slutte med å ta vitaminer? Det er ikke en klar utløsende hendelse (triggering event) for noen av delene. Det er derfor vitaminer er innenfor produktkategorien “nice-to-have”.

Hvis du vil bygge et vitamin-produkt/bedrift, blir det din konstante oppgave å få kundens oppmerksomhet, utløse en “trigger” hos dem, slik at du får dem til å kjøpe produktet ditt. Absolutt ikke en lett oppgave.

Motsatt hvis vi ser på den smertestillende tabeletten.

Når du har smerter, blir det å finne noe som kan hjelpe deg mot disse smerter noe som hurtig får din høyeste prioritet.

Hvis du bygger et smertestillende-produkt og hvis/når kundene har smerter, vil kundene oppsøker deg, noe som gjør det til et “must-have” produkt.

Vitaminer er ambisjoner, mens smertestillende midler er problemløsere.

Forbrukerne er også mer motivert av å eliminere smerte (pain) enn å skaffe seg gevinster (gains).

Hva er så takeaway her?

Ethvert produkt bytte krever en utløsende hendelse (triggering event).

Mesteparten av tiden må oppstartsbedrifter ta på seg den krevende oppgaven med å få kundens oppmerksomhet og utløse en “tigger” hos dem – ved hjelp av markedsføringsbudskapene sine, for å få dem til å kjøpe produktet. Igjen, ikke en lett oppgave.

Men en gang i mellom, opplever vi en iboende utløsende hendelser (triggering event).

Disse typer utløsende hendelser utfordrer eller bryter rett og slett den gamle måten man gjør ting på/(løser sine problem) og skaper en ekstra kraft som hjelper til med å motivere eller presse kunden opp bakken – og dermed redusere forskjellen mellom å bytte fra den gamle løsning til din nye.

Kriser er iboende utløsende hendelser/triggering events

Kriser utfordrer naturligvis status quo og gir ett ytterligere press mot nye endring. Det er nettopp derfor de også skaper enorme muligheter for innovasjon.

En ny normal

På bare noen få måneder har COVID-19 brutt mange gamle måter å gjøre ting på og har endret forbrukeratferd i mange bransjer: reiser, mat, utdanning, arbeid, underholdning, for å nevne noen.

Og alle disse bransjer omsetter for mange milliarder.

Det ekstra PUSH har akselerert tempoet i ny adopsjon, selv i tradisjonelt byråkratiske og konservative næringer.

Selv om det er for tidlig å kalle oppstartsbedriftene for vinnerne, kan vi forholdsvis enkelt liste opp en rekke produktvinnere som har sett eksplosiv økning i traksjon etter pandemiens start: Amazon, Zoom, Netflix, Peloton, Spotify.

Hvorfor?

Fordi de alle var på rett sted da den gamle måten å gjøre ting på brøt sammen.

Det er mange slike nye muligheter som ennå ikke er oppdaget, hvor man vil kunne forsyne seg.

Men det krever et nytt perspektiv.

En black-swan hendelse

I motsetning til alle andre kriser før den, er denne krisen unik.

COVID-19 er en global pandemi som påvirker 8 milliarder mennesker på samme tid.

Det du oppdager kan fungerer for deg, kan potensielt fungere for alle.

Så du må tenke større fra dag én.

Læringshastighet har alltid vært en oppstartsbedrifts unike fordel

Dette er enda viktigere i dag.

Mens det eksisterende næringsliv kjemper for å overleve og tilpasse seg, vil den største utfordringen i forhold til markedsandeler komme fra nye oppstartsbedrifter som ser på nye og bedre måter å løse problemene.

De nye vinnerne, vil være de som lærer, itererer og tilpasser seg raskt i møte med ekstrem usikkerhet.

Du kan finne det orginale blogginnlegg her.

Relaterte artikler

Kommentarer

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *